fredag 30. januar 2009

Fredagsmarknad

Etter å ha gjort unna den siste av innleiingsforelesingane tsieltil Panos Dimas (dei har vore ein behageleg start), la me turen innom den lokale fredagsmarknaden. Ikkje at han er særleg stor, eller har spesielt mykje rart, eller utmerkar seg på andre måtar, men likevel litt triveleg.

For å finne vegen er det berre å følgje straumen av eldre damer med tomme metalltrillevogner. Dette er tydlegvis staden athenske husmødre handlar inn frukt og grønsaker for heile veka. I eit forsøk på å "do as the Romans," kom eg heim med sekken full av potet, lauk, klementinar - og vin. Neste veke får eg skaffe meg metalltrillevogn.

"Olivenolje AA'" - "Kvitvin" - "Halvsøt" - "Rosévin" - "Raudvin"

Som de kan sjå av biletet har min kollega i den greske vinhandelen ei noko enklare oppgåve når det kjem til fagopplæring og anbefalingar. I det heile ideen med å selje vin på tunne halvannanliters plastflasker er noko framand for meg, men eg fekk med meg ein av typen "raud". Olivenboden, derimot, har eit utval eit norsk vinmonopol verdig:

torsdag 29. januar 2009

Møte med gamle Athen

GjestehusetMedan eg er her i Athen har eg fått meg rom i gjestehuset til det norske instituttet. Eit flott gamalt hus i Kavalotti med fem meters takhøgde, tre meter høge dører og eigen takterrasse. Dessutan ligg det eit sleivkast unna bortimot alt: Instituttet er hundre meter nedi gata, det nordiske biblioteket vegg i vegg med oss (og derifrå får me trådlaust nett inn på romma..), bakeri på hjørnet, matbutikk eit kvartal unna og så bortetter. Og ved kvar tverrgate ser me rett opp på Akropolis der siluetten av Parthenon-tempelet teknar seg mot himmelen!

ParthenonUtsikt mot Parthenon

Kvar morgon er eg er nede hjå bakaren og hentar rundstykke eller baguettar. Nett som på Rømø når eg som treåring vart sendt bort til købmand Carl. Og nett som hjå købmand Carl klarar eg ikkje riktig å formidle kva eg skal ha, men får det likevel (dei begynner å kjenne meg no). - Ein må berre ikkje tru at ein bachelor i gamalgresk er til nokon hjelp om ein skal klare seg i dagleghandelen i Athen...

Herodes Atticus Odeion Herodes Atticus sin "Odeion"

Etter nokre rolege dagar tok eg meg i går ein gåtur rundt i "nabolaget". Fem timar seinare hadde eg vore innom fleire verdsarvstader enn me har i Noreg og festa eit bar hundre bilete til minnebrikka. Rett oppi høgget frå Kavalotti ligg det romerske teateret etter Herodes Atticus (andre hundreåret etter Kristus) bygd inn i hellinga opp mot Akropolis, litt lenger aust det (riktig) gamle, greske motstykket, Dionysos-teateret.

AkropolisAkropolis frå Areopagos

Attalos StoaVidare mot vest går me opp på Areopagos, Areshøgda, der det høgaste rådet samla seg og dømte og tok avgjerder i klassisk og før-klassisk tid. Sjølve høgda er ikkje anna enn ei ujamn klippeblokk, polert av sålane til alle dei som har kome opp der kvar dag dei siste tre tusen åra. Utsikta, derimot, er alt anna: Mot vest ser me rett opp på Propylaia, inngangspartiet oppe på Akropolis (for tida innramma av stilas..), rett nord for oss har me Agora, og i sør og vest dei tre toppane: fjellet åt Musene, Pnyx og Nymfane si høgd. Frå Areshøgda tek det berre fem minutt ned til Agora (hugs: gratis inngang for studentar), som vert dominert av Attalos sin Stoa, som vart gjenreist på 1950-talet, og i andre enden Hefaistostempelet. 

Athen300 grader av Athen

Frå Agora går ei "gågate" (grekarane reknar visstnok motorsyklar og mopedar som fotgjengarar..) attende mot Akropolis-museet (også dette innan hundre meter frå gjestehuset), men på vegen gjorde me ein avstikkar opp på Muse-fjellet, der ein har ein fantastisk utsikt over heile byen, og vidare bort til Pnyx etter instruksjon frå Jens Juncker-Jensen sin "Illustreret rejsefører gennem det moderne Hellas" (ho er frå 1958...):

"Nord herfor [altså fjellet åt Musene] ligger Pnyx, som ikke skulle være så vanskelig at finde. Alligevel tog det Georg Brandes det meste af en dag før han fandt en person, som kunne fortælle ham, hvor Pnyx var, hovedmålet for hans rejse til Athen. Det var jo her, de store folkeforsamlinger afholdtes, hvor statens vigtigste anliggender afgjordes, og fra talertribunen, en stor, firkantet klippeblok med sæder bagved til embedsmændene, har Périkles udfoldet sin veltalenhed og her har  Demosthenes lidenskabeligt forsøgt at advare sine landsmænd mod den truende fare fra Makedonien og - forgæves - manet dem til sammenhold."

Hallvard oratorSom Brandes er sjølvsagt heller ikkje eg uinteressert i denne plassen, sjølve symbolet på demokratiet sin vugge. - Og vugga til retorikken og dei politiske diskusjonane! Eg kunne ikkje dy meg for å snike meg over gjerdet og opp på talestolen, Βημα Ρητορος, og verte avbilda heftig gestikulerande og argumenterande. No kan eg hevde å ha gått i fotefara åt Demosthenes!

laurdag 24. januar 2009

"Toget pustar over Puszta'n..."

Etter femti timar med tog gjennom Sentral- og Aust-Europa har eg nesten berre ros å koma med til dei europeiske togselskapa. God service, stort sett fine tog, og bra punktlegheit, sjølv gjennom Balkan. Den eine lille detaljen eg har å klage på har imidlertid ført til at eg no sit på ein internettcafé/spelebule i Thessaloniki og ikkje på rommet mitt i Athen.

Frå København hadde eg ein seksmannskupé heilt for meg sjølv, altså sofa og langbord nede, seng og bagasjeplass oppe. Ein god time før me rulla inn til München morgonen etter vart eg vekt med beskjed om at frukosten var klar i nabovogna. Etter ein liten halvtime i München fór eg vidare med RailJet-toget gjennom Austerrike og Ungarn til Budapest. Toget kom rett nok ikkje opp i dei lova 240 km/t, men 195 er også greitt for ein som er vand med norske 40-sonar.
Sju timar i Budapest går med ein liten kveldssightseeing att og fram over Donau før eg finn ein bokhandel og snik med til å slå opp i Lonely Planet sin austeuropaguide etter restaurantar i Budapest. Valet fell på "Menza" etter hjartelege lovord frå redaktøren. Sur-salt karpesuppe og andebryst med fikensaus smakar absolutt uvandt, men slett ikkje ille. Rekninga landa pa den nette sum av 4250,- vin inkludert. Heldigvis snakkar me her om ungarske florentar, ikkje kroner.

Etter nok ei natt åleine i ein seksmanns liggekupé (det vert jo nesten som eit hotellrom), og ein kald time med venting på stasjonen i Beograd, var eg ombord på toget til Thessaloniki, eller Saloun, som slavarane seier. 14 timar i eit tog er personleg rekord, men med triveleg selskap av serberar og makedonarar gjekk det òg. (Her må eg ta med at både norsk toll og svensk tull har ein del å lera av dei serbiske kollegaene når det kjem til service-innstilling og folkeskikk.) Av utsjånad låg Balkan nærare det eg hadde sett for meg enn eg hadde vona; grått vêr, brunt og gult slette- og bakkelandskap med slitne landsbyar og byar, og søppel strødd utover. Til forsvar må det seiast at det ikkje er heilt rettvist å døme ut frå ein regntung januardag, soloppgang over eit vårblomstrande Serbia hadde nok etterlete eit litt anna inntrykk. 

Attende til togselskapa og det eine, lille ankepunktet mitt: OSE, dei greske statsbanane, tillet ikkje reservasjonar frå utlandet. Difor kom eg til Thessaloniki utan plassbillet på nattoget til Athen, men rekna ikkje med at det skulle vera problematisk. Det var det. Nattoget var fullbooka, og det neste nattoget var fullbooka. Med hjelp frå Rough Guide to Greece, som eg hadde sikra meg heimefrå, fann eg eit rimeleg hotell ikkje langt frå stasjonen. Neste morgon var eg oppe klokka seks og ned til fyrste dagtoget. Det var også fullt. Og neste var fullt, og neste, og neste, og neste, og så bortetter. Alle dagtoga var visstnok fullsatt, men eg fekk meg sitteplass på nattoget i kveld. Til gjengjeld fekk eg meg ein dag i Thessaloniki og det arkeologiske museet:


Hagios Dimitrios.

Det "kvite" tårnet.


Detalj frå makedonsk gravport i marmor.


Hjelm med gullbeslag.

onsdag 21. januar 2009

Fyrste etappe

I går starta eg reisa nedover med den velkjende båtturen Oslo-København. Kari har fylt ein isboks med salat med pasta og bacon, og elles sett til at eg har alt eg treng av mat og klede og anna. Ho har kanskje gjort jobben litt for godt, for det var berre så vidt eg fekk slept meg avgarde frå Oslo S til Vippetangen (framme i Birkerød vog eg inn på vel 105 kg, så no veit eg koss dét er òg). Spørst om eg ikkje må leggja att noko hjå far.

I Oslo låg snøen enno etter kaoset på mandag (skulle tru me ikkje var vande med slikt..), sjølv om det hadde vorte mest slaps, på veg mot kai i Nordhavn glei båten ut av øresundståka og avslørte blå himmel og eit drag av vår i lufta. Me får sjå koss det vert vidare sydover.

Elles har eg lagt om reiseruta; Det vert aust-Europa via München, Budapest, Beograd og Tessaloniki i staden for Italia og båt over. Litt lengre reisetid, men mindre togbytte og styr (vonar eg). I billettluka på Københavns Hovedbanegård fekk eg ordna plassbillettar heilt til Tessaloniki! Skulle nesten tru me levde på nitti-talet... Nattoget til München går sju på sju frå København H i kveld. Med nøyaktig ein halvtimes overgangstid til RailJet-toget vidare, bør det helst vera i rute.